Bokmålsordboka
stevne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stevne | stevner | stevna | har stevna | stevn! |
| stevnet | har stevnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stevna + substantiv | stevna + substantiv | den/det stevna + substantiv | stevna + substantiv | stevnende |
| stevnet + substantiv | stevnet + substantiv | den/det stevnede + substantiv | stevnede + substantiv | |
| den/det stevnete + substantiv | stevnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stefnaBetydning og bruk
- sette kurs (mot)
Eksempel
- stevne inn fjorden
- innkalle til møte, for domstol eller lignende
Eksempel
- være stevnet som vitne
Faste uttrykk
- holde fram som en stevnerfortsette på samme måte som før