Bokmålsordboka
steine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steine | steiner | steina | har steina | stein! |
| steinet | har steinet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| steina + substantiv | steina + substantiv | den/det steina + substantiv | steina + substantiv | steinende |
| steinet + substantiv | steinet + substantiv | den/det steinede + substantiv | steinede + substantiv | |
| den/det steinete + substantiv | steinete + substantiv | |||
Betydning og bruk
kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Eksempel
- bli steinet til døde
- brukt som adjektiv:
- den steinede kvinnen