Bokmålsordboka
stedfeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stedfeste | stedfester | stedfesta | har stedfesta | stedfest! |
| stedfestet | har stedfestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stedfesta + substantiv | stedfesta + substantiv | den/det stedfesta + substantiv | stedfesta + substantiv | stedfestende |
| stedfestet + substantiv | stedfestet + substantiv | den/det stedfestede + substantiv | stedfestede + substantiv | |
| den/det stedfestete + substantiv | stedfestete + substantiv | |||
Betydning og bruk
henføre til et bestemt sted
Eksempel
- stedfeste et håndskrift;
- tid- og stedfeste noe