Bokmålsordboka
statelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| statelig | statelig | statelige | statelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stateligere | stateligst | stateligste |
Opphav
fra lavtysk; jamfør stasBetydning og bruk
Eksempel
- en statelig skikkelse