Bokmålsordboka
staselig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| staselig | staselig | staselige | staselige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| staseligere | staseligst | staseligste |
Opphav
av stasBetydning og bruk
som ser praktfull ut;
Eksempel
- et staselig hus;
- et staselig par
- brukt som adverb:
- gå staselig kledd