Bokmålsordboka
stapel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stapel | stapelen | stapler | staplene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som stabel og støpulBetydning og bruk
større handelsplass der en lagrer stapelvarer;