Bokmålsordboka
stakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stakke | stakker | stakka | har stakka | stakk! |
| stakket | har stakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stakka + substantiv | stakka + substantiv | den/det stakka + substantiv | stakka + substantiv | stakkende |
| stakket + substantiv | stakket + substantiv | den/det stakkede + substantiv | stakkede + substantiv | |
| den/det stakkete + substantiv | stakkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette i stakk (2
Eksempel
- stakke høy, løv