Bokmålsordboka
stakk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stakk | stakken | stakker | stakkene |
Opphav
norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’Betydning og bruk
- skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
Eksempel
- sy seg ny stakk
- i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet
- som etterledd i ord som
- skinnstakk