Artikkelside

Bokmålsordboka

stagge

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å stagge	stagger	stagga	har stagga	stagg!
		stagget	har stagget
		stagget	har stagget

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
stagga + substantiv	stagga + substantiv	den/det stagga + substantiv	stagga + substantiv	staggende
stagget + substantiv	stagget + substantiv	den/det staggede + substantiv	staggede + substantiv
stagget + substantiv	stagget + substantiv	den/det staggete + substantiv	staggete + substantiv

Opphav

beslektet med stadig og stødig

Betydning og bruk

(prøve å) stanse, stoppe
Eksempel
- stagge gråten
berolige, blidgjøre
Eksempel
- stagge et skrikende barn

Faste uttrykk

stagge seg
legge bånd på seg;
begrense seg
jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade