Bokmålsordboka
stabbur
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stabbur | stabburet | stabbur | stabburastabburene |
Opphav
opprinnelig ‘stavbur’Betydning og bruk
hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolper så mus og rotter ikke kommer til