Bokmålsordboka
sta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sta | sta | sta | sta |
| stae | stae | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| staere | staest | staeste |
Opphav
norrønt staðr; beslektet med stå (3Betydning og bruk
- om dyr: som ikke vil gå av flekken
Eksempel
- en sta hest
- om mennesker: stri (1, egensindig
Eksempel
- være sta og holde på sitt;
- sta som et esel;
- være sta på noe