Bokmålsordboka
språkrøkt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en språkrøkt | språkrøkten | språkrøkter | språkrøktene |
hunkjønn | ei/en språkrøkt | språkrøkta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en språkrøkt | språkrøkten | språkrøkter | språkrøktene |
hunkjønn | ei/en språkrøkt | språkrøkta |