Bokmålsordboka
sprekkeferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sprekkeferdig | sprekkeferdig | sprekkeferdige | sprekkeferdige |
Betydning og bruk
som er fylt av noe en har vanskeligheter med å holde for seg selv
Eksempel
- være sprekkeferdig av nysgjerrighet