Bokmålsordboka
betegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betegne | betegner | betegna | har betegna | betegn! |
| betegnet | har betegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betegna + substantiv | betegna + substantiv | den/det betegna + substantiv | betegna + substantiv | betegnende |
| betegnet + substantiv | betegnet + substantiv | den/det betegnede + substantiv | betegnede + substantiv | |
| den/det betegnete + substantiv | betegnete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk betekenen, opprinnelig ‘forsyne med tegn’; av tegnBetydning og bruk
- angi, være symbol for
Eksempel
- på kart betegnes kirker med kors
Eksempel
- legene betegnet situasjonen som kritisk