Bokmålsordboka
spolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spolere | spolerer | spolerte | har spolert | spoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spolert + substantiv | spolert + substantiv | den/det spolerte + substantiv | spolerte + substantiv | spolerende |
Opphav
gjennom tysk; fra latin spoliare ‘plyndre’Betydning og bruk
ødelegge, forspille
Eksempel
- spolere hele ferien sin;
- dermed var den sjansen spolert