Bokmålsordboka
spjæling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en spjæling | spjælingen | spjælinger | spjælingene | 
Betydning og bruk
tynn og spinkel person; 
Eksempel
- en liten, keitete spjæling
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en spjæling | spjælingen | spjælinger | spjælingene |