Bokmålsordboka
spissfindig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spissfindig | spissfindig | spissfindige | spissfindige |
Opphav
fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’Betydning og bruk
som legger vekt på uvesentlige detaljer
Eksempel
- debatten ble etter hvert svært spissfindig