Bokmålsordboka
betakke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å betakke | betakker | betakka | har betakka | betakk! |
betakket | har betakket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
betakka + substantiv | betakka + substantiv | den/det betakka + substantiv | betakka + substantiv | betakkende |
betakket + substantiv | betakket + substantiv | den/det betakkede + substantiv | betakkede + substantiv | |
den/det betakkete + substantiv | betakkete + substantiv |
Uttale
betakˊkeOpphav
av tysk (sich) bedanken, opprinnelig ‘si takk’Faste uttrykk
- betakke segfrabe seg, si nei takk til
- jeg betakker meg for å ha noe med dem å gjøre