Bokmålsordboka
speile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speile | speiler | speila | har speila | speil! |
| speilet | har speilet | |||
| speilte | har speilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| speila + substantiv | speila + substantiv | den/det speila + substantiv | speila + substantiv | speilende |
| speilet + substantiv | speilet + substantiv | den/det speilede + substantiv | speilede + substantiv | |
| den/det speilete + substantiv | speilete + substantiv | |||
| speilt + substantiv | speilt + substantiv | den/det speilte + substantiv | speilte + substantiv | |
Betydning og bruk
gi eller gjengi bilde av
Eksempel
- sjøen speilte åsene omkring
Faste uttrykk
- speile avgi et inntrykk av;
jamfør avspeile- filmen speiler av samfunnsmessige forhold
- speile eggsteke speilegg
- speile seg
- se seg i speilet
- hun står og speiler seg
- vise seg på en speilflate (2)
- landskapet speilte seg i vannet