Bokmålsordboka
speil
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et speil | speilet | speil | speilaspeilene |
Opphav
norrønt spegill, lavtysk spegel; fra latin speculumBetydning og bruk
- blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
Eksempel
- se seg i speilet;
- riset bak speilet – se ris (3
- blank, glatt overflate
- vannspeil
- avgrenset, glatt overflate
Eksempel
- akterspeil;
- dørspeil – dørfylling
- med. innhold av et visst stoff i en væske
Eksempel
- blodets kalsiumspeil