Bokmålsordboka
spalting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
spaltning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en spalting | spaltingen | spaltinger | spaltingene |
| en spaltning | spaltningen | spaltninger | spaltningene | |
| hunkjønn | ei/en spalting | spaltinga | spaltinger | spaltingene |
| ei/en spaltning | spaltninga | spaltninger | spaltningene | |
Betydning og bruk
- det å spalte (2
Eksempel
- spalting av atomer
Eksempel
- spaltingen i partiet