Bokmålsordboka
spalte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spalte | spalter | spalta | har spalta | spalt! |
| spaltet | har spaltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spalta + substantiv | spalta + substantiv | den/det spalta + substantiv | spalta + substantiv | spaltende |
| spaltet + substantiv | spaltet + substantiv | den/det spaltede + substantiv | spaltede + substantiv | |
| den/det spaltete + substantiv | spaltete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
- vann kan spaltes ved elektrolyse;
- spalte atomer;
- partiet var spaltet i ulike fraksjoner
- brukt som adjektiv:
- en spaltet personlighet