Bokmålsordboka
sort 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sort | sort | sorte | sorte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sortere | sortest | sorteste |
Opphav
gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2Betydning og bruk
Faste uttrykk
- sort fårmedlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
- han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
- nå stemples hun som et sort får