Bokmålsordboka
sonoritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonoritet | sonoriteten | sonoriteter | sonoritetene |
Betydning og bruk
det å ha rik, fyldig klang (1);
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonoritet | sonoriteten | sonoriteter | sonoritetene |