Bokmålsordboka
solur
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et solur | soluret | solur | solurasolurene |
Opphav
av ur (2Betydning og bruk
apparat som en kan bestemme tiden med ved hjelp av skyggen som en solbelyst stang kaster på en skala