Bokmålsordboka
solsikke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solsikke | solsikken | solsikker | solsikkene |
Opphav
av latin solsequia ‘som dreier seg etter sola’Betydning og bruk
opp til 4-5 meter høy plante i kurvplantefamilien med en stor brun kurv (1, 2) med spiselige frø omkranset av gule kronblader;
Helianthus annuus