Bokmålsordboka
snusk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et snusk | snusket | snusk | snuskasnuskene |
Opphav
av snuskeBetydning og bruk
- avfall, rusk (2, 1), rask (1, 1)
- uhederlig handlemåte
Eksempel
- bedriften ble avslørt i å drive med snusk