Bokmålsordboka
snuble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snuble | snubler | snubla | har snubla | snubl!snuble! |
| snublet | har snublet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snubla + substantiv | snubla + substantiv | den/det snubla + substantiv | snubla + substantiv | snublende |
| snublet + substantiv | snublet + substantiv | den/det snublede + substantiv | snublede + substantiv | |
| den/det snublete + substantiv | snublete + substantiv | |||
Opphav
trolig av snubbeBetydning og bruk
Faste uttrykk
- snuble overfinne eller støte på noe ved en tilfeldighet
- snuble over et billig bord på bruktsalg