Artikkelside

Bokmålsordboka

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å snuble	snubler	snubla	har snubla	snubl!snuble!
		snublet	har snublet
		snublet	har snublet

trolig av snubbe

uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
falle, ramle;
snåve
Eksempel
- snuble i en stein;
- gutten snublet og falt
- brukt som adverb:
  konklusjonen ligger snublende nær
gå utstøtt;
vakle
Eksempel
- paret snublet seg leende hjemover
- brukt som adjektiv:
  en snublende gange
i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
Eksempel
- her har skolen snublet i regelverket;
- det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
stamme, stotre
Eksempel
- bli så ivrig at en snubler i ordene

snuble over
finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
snuble over et billig bord på bruktsalg