Bokmålsordboka
snor
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snor | snoren | snorer | snorene |
| hunkjønn | ei/en snor | snora | ||
Opphav
kanskje fra lavtyskBetydning og bruk
tynt tau, streng
Eksempel
- klessnor, mursnor;
- en uniform med gylne snorer;
- trekke i snora – på et vannklosett;
- som perler på en snor – se perle (1