Artikkelside

Bokmålsordboka

snike 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å snikesnikersneiksnekhar sneketsnik!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
sneken + substantivsneket + substantivsneket + substantivden/det snekne + substantivsnekne + substantivsnikende

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg