Bokmålsordboka
snaske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaske | snasker | snaska | har snaska | snask! |
| snasket | har snasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snaska + substantiv | snaska + substantiv | den/det snaska + substantiv | snaska + substantiv | snaskende |
| snasket + substantiv | snasket + substantiv | den/det snaskede + substantiv | snaskede + substantiv | |
| den/det snaskete + substantiv | snaskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- spise smattende og grådig
Eksempel
- snaske på sukkertøy
- skynde seg