Bokmålsordboka
besnakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besnakke | besnakker | besnakka | har besnakka | besnakk! |
| besnakket | har besnakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besnakka + substantiv | besnakka + substantiv | den/det besnakka + substantiv | besnakka + substantiv | besnakkende |
| besnakket + substantiv | besnakket + substantiv | den/det besnakkede + substantiv | besnakkede + substantiv | |
| den/det besnakkete + substantiv | besnakkete + substantiv | |||