Bokmålsordboka
snakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snakke | snakker | snakka | har snakka | snakk! |
| snakket | har snakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snakka + substantiv | snakka + substantiv | den/det snakka + substantiv | snakka + substantiv | snakkende |
| snakket + substantiv | snakket + substantiv | den/det snakkede + substantiv | snakkede + substantiv | |
| den/det snakkete + substantiv | snakkete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk snacken, opprinnelig lydordBetydning og bruk
- prate, samtale;jamfør snakkes
Eksempel
- snakke sammen;
- snakke med hverandre;
- snakke på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
- skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker om hobbyen sin
- bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk
- drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
- sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
- brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
- snakke bortbagatellisere (en sak eller et emne)
- ikke snakk bort det barnet sier!
- snakke etter munnenjatte med
- snakke for segordlegge seg for saken sin
- hun snakket godt for seg
- snakke forbi hverandreikke forstå hverandre i en samtale
- snakke frampå omymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
- snakke noen rundtoverbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke - snakke noen til rettesnakke noen til fornuft;
irettesette - snakke over segtale i villelse
- snakke til
- henvende seg til
- irettesette
- snakke utsi noe som ligger en på hjertet