Bokmålsordboka
smokk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smokk | smokken | smokker | smokkene |
Opphav
jamfør norrønt smokkr ‘brystduk’; av smygeBetydning og bruk
- hylster av gummi til å ha på finger
- gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av;jamfør tåtesmokk
Eksempel
- hullet i smokken er laget for langsom mating
- liten tutt (1) av gummi eller lignende med plastskive som gis til spedbarn for trøst;
Eksempel
- ungen suger på smokken;
- slutte med smokk