Bokmålsordboka
smitte 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smitte | smitter | smitta | har smitta | smitt! |
smittet | har smittet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
smitta + substantiv | smitta + substantiv | den/det smitta + substantiv | smitta + substantiv | smittende |
smittet + substantiv | smittet + substantiv | den/det smittede + substantiv | smittede + substantiv | |
den/det smittete + substantiv | smittete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk ‘skitne til’Betydning og bruk
- gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
Eksempel
- bli smittet av tuberkulose;
- han smittet hele familien
Eksempel
- hun er smittet av politisk fanatisme
- brukt som adjektiv:
- en smittende latter;
- smittende rytmer
- farge av;sette flekker
Eksempel
- malingen smitter av