Bokmålsordboka
beskjeftige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beskjeftige | beskjeftiger | beskjeftiga | har beskjeftiga | beskjeftig! |
| beskjeftiget | har beskjeftiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beskjeftiga + substantiv | beskjeftiga + substantiv | den/det beskjeftiga + substantiv | beskjeftiga + substantiv | beskjeftigende |
| beskjeftiget + substantiv | beskjeftiget + substantiv | den/det beskjeftigede + substantiv | beskjeftigede + substantiv | |
| den/det beskjeftigete + substantiv | beskjeftigete + substantiv | |||
Uttale
beskjefˊtigeOpphav
fra tysk; beslektet med schaffenBetydning og bruk
- gi arbeid til;
Eksempel
- bedriften beskjeftiger 150 personer
Faste uttrykk
- beskjeftige seg medarbeide med, være opptatt med