Bokmålsordboka
slumpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slumpe | slumper | slumpa | har slumpa | slump! |
| slumpet | har slumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slumpa + substantiv | slumpa + substantiv | den/det slumpa + substantiv | slumpa + substantiv | slumpende |
| slumpet + substantiv | slumpet + substantiv | den/det slumpede + substantiv | slumpede + substantiv | |
| den/det slumpete + substantiv | slumpete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; eller lavtyskBetydning og bruk
- gjøre noe på slump
Eksempel
- slumpe i vei
- inntreffe tilfeldig, hende
Eksempel
- det kunne jo slumpe vi møttes
Faste uttrykk
- slumpe tilhende tilfeldig
- selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål