Bokmålsordboka
slokke, slukke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slokke | slokker | slokka | har slokka | slokk! |
| slokket | har slokket | |||
| slokte | har slokt | |||
| å slukke | slukker | slukka | har slukka | slukk! |
| slukket | har slukket | |||
| slukte | har slukt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slokka + substantiv | slokka + substantiv | den/det slokka + substantiv | slokka + substantiv | slokkende |
| slokket + substantiv | slokket + substantiv | den/det slokkede + substantiv | slokkede + substantiv | |
| den/det slokkete + substantiv | slokkete + substantiv | |||
| slokt + substantiv | slokt + substantiv | den/det slokte + substantiv | slokte + substantiv | |
| slukka + substantiv | slukka + substantiv | den/det slukka + substantiv | slukka + substantiv | slukkende |
| slukket + substantiv | slukket + substantiv | den/det slukkede + substantiv | slukkede + substantiv | |
| den/det slukkete + substantiv | slukkete + substantiv | |||
| slukt + substantiv | slukt + substantiv | den/det slukte + substantiv | slukte + substantiv | |