Bokmålsordboka
slindbarke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slindbarke | slindbarker | slindbarka | har slindbarka | slindbark! |
| slindbarket | har slindbarket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slindbarka + substantiv | slindbarka + substantiv | den/det slindbarka + substantiv | slindbarka + substantiv | slindbarkende |
| slindbarket + substantiv | slindbarket + substantiv | den/det slindbarkede + substantiv | slindbarkede + substantiv | |
| den/det slindbarkete + substantiv | slindbarkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fjerne bark i strimler