Bokmålsordboka
bese
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bese | beser | beså | har besett | bese! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besett + substantiv | besett + substantiv | den/det besette + substantiv | besette + substantiv | beseende |
Uttale
beseˊOpphav
av lavtyskBetydning og bruk
besøke, se på
Eksempel
- bese byen;
- etter å ha besett bygningen besluttet han å kjøpe den