Bokmålsordboka
skytning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skytning | skytningen | skytninger | skytningene |
| hunkjønn | ei/en skytning | skytninga | ||
Opphav
norrønt skytningrBetydning og bruk
- om norrøne forhold: sammenskuddslag, spleiselag
- om norrøne forhold: skytningsstue