Bokmålsordboka
skylde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skylde | skylder | skyldte | har skyldt | skyld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skyldt + substantiv | skyldt + substantiv | den/det skyldte + substantiv | skyldte + substantiv | skyldende |
Opphav
av skyld (1Betydning og bruk
- ha gjeld
Eksempel
- skylde 500 000 på et hus;
- han skylder penger til mange
- ha plikt til å gi
Eksempel
- skylde å gjøre oppmerksom på noe;
- du skylder meg et svar;
- han skyldte henne en forklaring;
- hun skylder en stor takk til familien
Faste uttrykk
- skylde pålegge skylden på
- de skylder på hverandre