Bokmålsordboka
skygge 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skygge | skygger | skygde | har skygd | skygg! |
| skygga | har skygga | |||
| skygget | har skygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skygd + substantiv | skygd + substantiv | den/det skygde + substantiv | skygde + substantiv | skyggende |
| skygga + substantiv | skygga + substantiv | den/det skygga + substantiv | skygga + substantiv | |
| skygget + substantiv | skygget + substantiv | den/det skyggede + substantiv | skyggede + substantiv | |
| den/det skyggete + substantiv | skyggete + substantiv | |||
Opphav
fra svenskFaste uttrykk
- skygge banentrekke seg bort;
fordufte - skygge unnaunndra seg, vegre seg
- han skygget alltid unna vanskelighetene