Bokmålsordboka
skulke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skulke | skulker | skulka | har skulka | skulk! |
| skulket | har skulket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skulka + substantiv | skulka + substantiv | den/det skulka + substantiv | skulka + substantiv | skulkende |
| skulket + substantiv | skulket + substantiv | den/det skulkede + substantiv | skulkede + substantiv | |
| den/det skulkete + substantiv | skulkete + substantiv | |||
Opphav
av skuleBetydning og bruk
være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn
Eksempel
- skulke skolen;
- skulke en time