Bokmålsordboka
skuffe 4
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skuffe | skuffer | skuffa | har skuffa | skuff! |
skuffet | har skuffet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | den/det skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | skuffende |
skuffet + substantiv | skuffet + substantiv | den/det skuffede + substantiv | skuffede + substantiv | |
den/det skuffete + substantiv | skuffete + substantiv |
Opphav
lavtysk schoven ‘bedra’Betydning og bruk
ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Eksempel
- han skuffer sjelden;
- bli skuffet over noe(n)