Bokmålsordboka
skrå 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrå | skråen | skråer | skråene |
| hunkjønn | ei/en skrå | skråa | ||
Opphav
norrønt skrá, egentlig ‘tørt skinnstykke’Betydning og bruk
om eldre forhold: (skinnbok, pergament med opptegnet) lov, statutt eller lignende
Eksempel
- hirdskrå, laugsskrå