Bokmålsordboka
skrike 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skrike | skriken | skriker | skrikene |
hunkjønn | ei/en skrike | skrika |
Opphav
av skrike (2Betydning og bruk
- fugl som hører til kråkefuglene
Eksempel
- lavskrike, nøtteskrike, kornskrike
- barneleke som lager skrikende lyd