Bokmålsordboka
berge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berge | berger | berga | har berga | berg! |
| berget | har berget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| berga + substantiv | berga + substantiv | den/det berga + substantiv | berga + substantiv | bergende |
| berget + substantiv | berget + substantiv | den/det bergede + substantiv | bergede + substantiv | |
| den/det bergete + substantiv | bergete + substantiv | |||
Opphav
norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’Betydning og bruk
- bringe i hus, sikkerhet
Eksempel
- berge avlingen
- i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
Eksempel
- berge seieren
Faste uttrykk
- berge seg
- (greie å) forsørge seg
- kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
- (greie å) redde seg
- de berget seg opp av sjøen
- berge seilminke på seilføringen (i sterk vind)