Bokmålsordboka
skranglete, skranglet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skranglet | skranglet | skranglete | skranglete |
| skranglete | skranglete | ||
Betydning og bruk
som skrangler lett;
som er løs i sammenføyningene
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skranglet | skranglet | skranglete | skranglete |
| skranglete | skranglete | ||