Bokmålsordboka
skrangle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrangle | skrangler | skrangla | har skrangla | skrangl!skrangle! |
| skranglet | har skranglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | den/det skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | skranglende |
| skranglet + substantiv | skranglet + substantiv | den/det skranglede + substantiv | skranglede + substantiv | |
| den/det skranglete + substantiv | skranglete + substantiv | |||